Nederlag for likestilte foreldrepenger da Norge vant saken som ESA hadde anlagt for EFTA-domstolen i spørsmålet om foreldrepengeordningen i Norge er i strid med EU-/EØS-regelverket.
Domstolen mente at reglene i folketrygdloven som forskjellsbehandler fedre og mødre når det gjelder vilkår for å motta foreldrepenger ikke er i strid med EUs likebehandlingsdirektiv i for ansettelse og arbeidsliv (employment and occupation). Domstolen tolket dette direktivet og de dommer fra EU-domstolen som har behandlet det, slik at det omfatter rett til foreldrepermisjon fra jobb, men ikke sosiale ytelser fra det offentlige i forbindelse med fødsel, med mindre disse ytelsene med nødvendighet er knyttet til et arbeidsforhold. Domstolen konstaterte at hovedformålet med foreldrepenger er å sikre ytelser når man ikke er i arbeid, og at man kan ha rett til foreldrepenger etter folketrygdloven også uten at man har noe arbeidsforhold, og viser her til folketrygdloven § 14-6 som blant annet likestiller dagpenger og militærtjeneste med arbeidsforhold.
EFTA-domstolen har valgt en overraskende snever tolking av likebehandlingsdirektivet, noe som medfører at den ikke behøver å gå inn på spørsmålet om den norske ordningen innebærer forskjellsbehandling som er basert på et objektivt grunnlag, forfølger et legitimt formål og er proporsjonalt med formålet. Denne diskusjonen var den mest interessante delen av partenes argumentasjon for domstolen, men retten går altså ikke inn på dette i det hele tatt. Domstolen vurderer – ut fra sin formelle tilnærming – overhodet ikke om Norges ordning utgjør en tilstrekkelig godt begrunnet forskjellsbehandling. Denne snevre tolkningen er overraskende – og tvilsom – av flere grunner. Kanskje først og fremst fordi prinsippet om likestilling mellom menn og kvinner står så sterkt at man kunne se det aktuelle direktivet som utslag av et generelt EU-rettslig og menneskerettslig prinsipp, noe som gjør at en innskrenkende tolkning av direktivets rekkevidde har lite for seg. Videre fordi den norske foreldrepengeordningen utvilsomt har meget nær sammenheng med arbeidsliv og sysselsetting, og det er bare unntaksvis at man kvalifisere til ytelser uten forutgående yrkesaktivitet.
Diskusjonen om dagens ordning innebærer en urimelig forskjellsbehandling av fedre, er på ingen måte slutt med denne dommen.
Her er EFTA-dommen i sin helhet. Norsk dommer i saken var Siri Teigum
Ny forskning underbygger at fars deltagelse i barnas liv etter skilsmisse er svært viktig for barnas helse
Se omtale av den nye studien her.
Dette er et svært viktig faglig innspill til arbeidet med revisjon av barneloven som et regjeringsoppnevnt utvalg nå er i gang med.