Familievernkontorene i hele landet er nå stengt som ledd i tiltakene mot spredning av korona-virus. Det betyr at man ikke kan får meglingsattest og dermed heller ikke får inngitt stevning i sak etter barneloven. Her følger noen vurderinger av hvordan man som forelder eller advokat for forelder skal forholde seg i denne situasjonen.

Hvis situasjonen tilsier hastebehandling, så må en kunne argumentere for at stevning/begjæring om midlertidig avgjørelse kan behandles uten meklingsattest, dersom grunnen er at familievernkontoret ikke holder åpent pga korona-tiltak.

Størst mulighet er det for å nå frem med dette i krav om midlertidig avgjørelse.

Barneloven § 60 har en regel om at midlertidig avgjørelse i en viss utstrekning kan treffes «før sak er reist», dvs uten at man har meklingsattest og dermed ikke filer de ordinære vilkår for å ta ut stevning. Her heter det:

“Retten kan også ta førebels avgjerd før saka er reist, dersom særlege grunnar talar for det. Etter krav frå ein part skal retten i alle høve ta førebels avgjerd dersom det er ein risiko for at barnet blir utsett for vald eller på anna vis handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare.”

Denne regelen må kunne brukes, og tøyes, i den nåværende situasjonen.

Oslo tingrett skriver på sine hjemmesider at foreldretvister der det haster med midlertidig avgjørelse er prioritert i den nåværende korona-situasjonen, dvs at de som utgangspunkt skal behandles av retten:

https://www.domstol.no/Enkelt-domstol/oslotingrett/om-domstolen/k/

Når det gjelder stevning, så vil jeg også hevde at domstolene må godta dette. Da må en i alle fall følge regelen i tvisteloven § 5-2 om prosessvarsel, noe som skjer skriftlig, som er den generelle regel om hva som skal gjøres før stevning tas ut.

Men jeg er vel i tvil om domstolene vil godta dette. Hvis situasjonen haster, så er det midlertidig avgjørelse og reglene for dette, man bør holde seg til. Men kriteriene for «hast», blir påvirket av at dette (krav om midl avgjørelse) er den eneste muligheten man har, dvs man må kunne godta at dette kriteriet blir tøyd noe, men domstolene vil nok sette ned foten for hva som fremtrer som misbruk. 

Konkret: Saker som bare gjelder mindre endringer i samværsomfang, bør ikke fremmes nå.  Saker om fast bosted der det foreligger bortføring, særlig til utlandet, eller det er fare for barnets helse og sikkerhet, må kunne fremmes. Den aktuelle situasjonen kan også tilsi at noen nye argumenter blir aktuelle i en omsorgssak, slik som at barnet ikke ivaretas i henhold til gjeldende regler og retningslinjer for forebygging av smitterisiko.