Barnelovssaker
Uenighet om felles barn mellom foreldre som har gått fra hverandre er en del av virkeligheten.
Vi hjelper deg med de rettslige sidene ved dette. Vi kan veilede deg om din rettslige posisjon og bidra med å sette opp gode avtaler om for eksempel delt bosted, samværsordninger og bidrag.
Men noen ganger vil foreldre oppleve at de må gå rettens vei for å nå frem. Dette kalles for barnelovssaker eller foreldretvister. Lov om barn og foreldre er den viktigste loven som da kommer til anvendelse. Vi kjenner loven, vi kjenner rettspraksis, og vi vet hvordan rettsapparatet fungerer i praksis. Vi har også god kjennskap til krevende psykologfaglige emner som foreldrefiendtliggjøring og manipulering. Vi vet også hvor mye en rettssak kan koste både i tid, energi og penger. Vi setter oss derfor grundig inn i din sak og tilegner oss en dyp forståelse av situasjonen før vi tar saken din til retten. Vi er åpne og tydelige om våre vurderinger.
I barnelovssaker er det fri rettshjelp til de som har lav inntekt, for tiden under 246 000 kr året for en som bor alene. Da betaler staten advokatutgiftene. Likevel må de fleste betale en egenandel. Må du betale selv, så er vi tydelig på å fortelle deg om hvordan vi beregner salæret og hvilke kostnader som kommer til å påløpe.
Et eksempel på en svært krevende sak hvor vi har vunnet frem, ligger på Lovdata med referansen LA-2017-32996:
I sak om fast bosted og samvær etter barneloven kom lagmannsretten til et annet resultat enn tingretten. Lagmannsretten konkluderte med at de to barna på hhv. 13 og 10 år skulle bo fast hos sin far. Barna fikk samvær med sin mor, med en nærmere fastsatt ordning i en overgangsperiode. I overgangsperioden var de sentrale elementer ikke noe samvær de første ca. 2 måneder og dagsamvær med pålagt støttet tilsyn i ca. 2 måneder. Sentrale spørsmål i saken var morens påvirkning av barna og hvilken vekt barnas mening skulle tillegges.
En annen sak har referansen TTONS-2018-79593:
Saken gjaldt fast bosted og samvær etter barneloven. Som følge av en alvorlig og potensielt skadelig foreldrekonflikt, fant tingretten at barnet måtte skjermes slik at fast bosted ble hos far (A). Retten hadde foretatt en konkret helhetsvurdering på bakgrunn av en rekke momenter – barnets tilknytning til hver av foreldrene, foreldrenes og barnets personlige egenskaper, barnets ønske, hvem som best kunne innrette sitt liv i relasjon til barnet, risikoen ved miljøskifte og hensynet til at barnet skulle ha best mulig kontakt med begge foreldrene.
Vi har skrevet en rekke artikler og debattinnlegg om dette temaet gjennom årene. Advokat Østberg holdt hovedinnlegget om temaet Far og barn under det 39. Nordiske juristmøtet 2011, som du finner her: http://nordiskjurist.org/wp-content/uploads/2013/10/http___jura.ku_.dk_njm_39_257-274-far-och-barn-red2.pdf_.pdf
Her er artikkel om en dom fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol fra 2017 om samværssabotasje
Her er en artikkel som kritiserer en Høyesterettsdom fra 2013 som fratok far all samværsrett for sitt barn uten noe sannsynliggjort grunnlag for dette.